KORFU (Dagbladet): Korfu er Middelhavets grønne smaragd. Kanskje det er derfor øya har slik magisk tiltrekningskraft på både kongelige og adelige?
Selveste prins Philip, gemalen til dronning Elisabeth, er faktisk født i rom nummer ni på godset Mon Repos.
I mange år var den storslåtte bygningen i den digre parken sommerresidensen til tidligere kong Konstantin og hans danske kone, dronning Anne-Marie.
Siden 1994 har eiendommen vært offentlig museum, ettersom de kongelige for lengst hadde forlatt Hellas.
Ikke blått
I våre dager er det gjerne styrtrike russiske oligarker og annet fintfolk som bidrar til Korfus jetset-preg.
Øya er gresk, men har så absolutt italiensk tilsnitt. Kanskje ikke så rart, ettersom Korfu i 400 år, fra år 1204, var under venetiansk styre.
Det er derfor skoddene på Korfu ikke er blå, slik skikken er ellers i Hellas. På Korfu er det grønt som gjelder.
Frodig
Også i matveien og arkitekturen er det ikke vanskelig å gjenkjenne det italienske - som når mannfolkene i Lefkas trekker ut i gatene og synger cantada, akkompagnert av mandolin.
Det første som slår deg etter ankomsten, er Korfus utrolige frodighet.
Helt inntil strendene vokser det trær og busker, og et vell av duftende blomster og urter.
Lang dag
Uansett hvor du befinner deg, er du ikke langt fra en strand. Mange av dem er nokså grovkornet. Med leiebil kan du farte rundt og finne din egen private strand. Det asurblå vannet er både varmt og forfriskende.
Særlig på nordsiden finnes flotte strender som perler på en snor. Her ligger også øyas høyeste fjell, Pantokrator, som byr på vakker utsikt.
Ikke langt unna ligger Kjærlighetskanalen med sine særegne klippeformasjoner.
Mange synes også det er stas å være på Solnedgangsstranden, der man kan nyte den seneste solnedgangen i hele Hellas.
Navnløs by
Som turist er det ganske enkelt å finne et bosted, fra de aller enkleste til store luksuskomplekser i femstjerner-klassen.
Mens skandinaver reiser til Hellas som aldri før, har Korfu i år rundt 25 prosent færres turister enn i fjor. Det er tyske turister som svikter mest.
Korfus største by er den syvende største greske byen. Det spesielle er at byen ikke har eget navn. Korfu by er det nærmeste du kommer. Eller Kerkyra, som lokalbefolkningen kaller både øya og byen.
Den navnløse byen har mye å by på. I gamlebyen syder trange smug og travle gater både på dag- og kveldstid.
At Korfu er en populær cruisehavn, merker du godt når hordene fra tre-fire store skip slippes løs noen formiddagstimer. Da er det ikke lett å finne ledig plass på de mange utestedene.
Labyrint
Gamlebyen får deg nesten til å føle deg fanget i en gigantisk labyrint. På kveldstid lar ikke lokalbefolkningen sjansen gå fra seg til å ta en volta, som betyr slentretur på gresk.
Langs hele strandpromenaden, Dimokratias, ligger den en søtlig lukt av stekt mais som selges fra utallige salgsboder.
Over det hele kneiser den enorme middelalderfestningen Paleo Frouriò.
Kumquat
I suvenirforretningen på hjørnet av turistgata Nikiforou Theotoki står blide Zevliko Fotini og falbyr lokale spesialiteter.
Spesielt er utvalget godt i alle tenkelige utgaver av kumquat. Korfu er et av ganske få steder som driver kommersiell dyrking av den knallgule frukten, som mest av alt minner om en lillebror av appelsiner.
Kumquat er etterspurt både i syltet og tørket form, eller som ingrediens i en søtlig likør.
- De er svært populære, fordi det er noe som turistene ikke finner andre steder. Noen kommer til Korfu bare på grunn av dem, forteller butikkdamen.
Hentet fra: dagbladet.no
Norsk Kildevann AS
