Denne byen har aldri hatt noe eget navn

KORFU (Dagbladet): Korfu er Middelhavets grønne smaragd. Kanskje det er derfor øya har slik magisk tiltrekningskraft på både kongelige og adelige?

Selveste prins Philip, gemalen til dronning Elisabeth, er faktisk født i rom nummer ni på godset Mon Repos.

I mange år var den storslåtte bygningen i den digre parken sommerresidensen til tidligere kong Konstantin og hans danske kone, dronning Anne-Marie.

Siden 1994 har eiendommen vært offentlig museum, ettersom de kongelige for lengst hadde forlatt Hellas.

Ikke blått
I våre dager er det gjerne styrtrike russiske oligarker og annet fintfolk som bidrar til Korfus jetset-preg.

Øya er gresk, men har så absolutt italiensk tilsnitt. Kanskje ikke så rart, ettersom Korfu i 400 år, fra år 1204, var under venetiansk styre.

Det er derfor skoddene på Korfu ikke er blå, slik skikken er ellers i Hellas. På Korfu er det grønt som gjelder.

Frodig
Også i matveien og arkitekturen er det ikke vanskelig å gjenkjenne det italienske - som når mannfolkene i Lefkas trekker ut i gatene og synger cantada, akkompagnert av mandolin.

Det første som slår deg etter ankomsten, er Korfus utrolige frodighet.

Helt inntil strendene vokser det trær og busker, og et vell av duftende blomster og urter.

Lang dag
Uansett hvor du befinner deg, er du ikke langt fra en strand. Mange av dem er nokså grovkornet. Med leiebil kan du farte rundt og finne din egen private strand. Det asurblå vannet er både varmt og forfriskende.

Særlig på nordsiden finnes flotte strender som perler på en snor. Her ligger også øyas høyeste fjell, Pantokrator, som byr på vakker utsikt.

Ikke langt unna ligger Kjærlighetskanalen med sine særegne klippeformasjoner.

Mange synes også det er stas å være på Solnedgangsstranden, der man kan nyte den seneste solnedgangen i hele Hellas.

Navnløs by
Som turist er det ganske enkelt å finne et bosted, fra de aller enkleste til store luksuskomplekser i femstjerner-klassen.

Mens skandinaver reiser til Hellas som aldri før, har Korfu i år rundt 25 prosent færres turister enn i fjor. Det er tyske turister som svikter mest.

Korfus største by er den syvende største greske byen. Det spesielle er at byen ikke har eget navn. Korfu by er det nærmeste du kommer. Eller Kerkyra, som lokalbefolkningen kaller både øya og byen.

Den navnløse byen har mye å by på. I gamlebyen syder trange smug og travle gater både på dag- og kveldstid.

At Korfu er en populær cruisehavn, merker du godt når hordene fra tre-fire store skip slippes løs noen formiddagstimer. Da er det ikke lett å finne ledig plass på de mange utestedene.

Labyrint
Gamlebyen får deg nesten til å føle deg fanget i en gigantisk labyrint. På kveldstid lar ikke lokalbefolkningen sjansen gå fra seg til å ta en volta, som betyr slentretur på gresk.

Langs hele strandpromenaden, Dimokratias, ligger den en søtlig lukt av stekt mais som selges fra utallige salgsboder.

Over det hele kneiser den enorme middelalderfestningen Paleo Frouriò.

Kumquat
I suvenirforretningen på hjørnet av turistgata Nikiforou Theotoki står blide Zevliko Fotini og falbyr lokale spesialiteter.

Spesielt er utvalget godt i alle tenkelige utgaver av kumquat. Korfu er et av ganske få steder som driver kommersiell dyrking av den knallgule frukten, som mest av alt minner om en lillebror av appelsiner.

Kumquat er etterspurt både i syltet og tørket form, eller som ingrediens i en søtlig likør.

- De er svært populære, fordi det er noe som turistene ikke finner andre steder. Noen kommer til Korfu bare på grunn av dem, forteller butikkdamen.

Hentet fra: dagbladet.no

Norsk Kildevann AS

Nav betaler ut 1,5 milliarder for mye

Kim Sung A. Kleven (25) er en av rundt 45 000 som fikk for mye penger av Nav i fjor. Slike feilutbetalinger koster staten mange titalls millioner kroner hvert år.

Kleven er aleneforsørger for sine fire år gamle sønn, og hver måned tikker det inn et barnebidrag fra Nav på kontoen hans. Det er ikke store summen - de siste par årene rundt 1000 kroner. Beløpet skulle imidlertid, uten at Kleven visste det, bare ha vært 600 det siste halvannet året som følge av han gikk opp i lønn.
Det klarte ikke Nav å fange opp i tide. Kleven er pliktig i å melde inn inntekten selv, noe han også gjorde i fjor august da han skulle få støtte til barnehagebetaling. Men ettersom Nav hverken fanger opp inntektsendringer automatisk eller klarte å koble opplysningene fra barnehagesaken med barnebidraget, fortsatte etaten å gi Kleven 1000 kroner i måneden.

Nav oppdaget feilen for en måneds tid siden og ga ham da beskjed om at han skylder dem 4000 kroner.
- Det er på en måte litt min feil også, siden jeg ikke tenkte på å si ifra med en gang. Men jeg mener de burde ha klart å se dette. Som aleneforsørger er det ikke så mye penger til overs etter at man har betalt regningene, og jeg synes det er kjedelig å få et betalingskrav på 4000 kroner. Det er kanskje ikke veldig mye penger, men det er veldig irriterende, sier Kleven.

Pengesluk

Kleven er ikke alene. Hvert år oppdager Nav mellom 40 000 og 50 000 saker der de har betalt ut for mye penger. Dette utgjør mellom én og halvannen milliard kroner som aldri skulle vært utbetalt.
Riktignok både kan og skal pengene kreves tilbake fra dem som har fått for mye, men dette er også svært kostnadskrevende. I gjennomsnitt bruker Nav 3000 kroner pr. innkrevingssak - og da er ikke de store, dyre trygdesvindelsakene inkludert.
Dette betyr at Nav må bruke minst 135 millioner kroner bare på å kreve inn feilutbetalingene som ble oppdaget i 2011, da de fant rundt 45 000 nye saker.
Sakene er også så mange at mye av pengene går tapt fordi Nav ikke rekker å kreve dem tilbake innen fristen. Etter tre år kan de som har fått for mye penger, beholde pengene med loven i hånd hvis de ikke har fått beskjed av Nav. Etaten anslår at mellom 60 og 120 millioner feilutbetalte kroner gikk tapt i 2011 fordi sakene ble foreldet.
Samtidig oppgir etaten at rundt 20 prosent av de feilutbetalte pengene tar flere år å kreve inn igjen, noe som gjør kostnadene enda høyere.

Gamle datasystemer

Ifølge Nav skyldes utbetalingene en rekke ulike årsaker. Av og til kan det være direkte feilbehandling fra Navs side, av og til kan det være trygdesvindel og av og til kan de ha fått feil opplysninger fra brukerne.
Mange av feilene skyldes imidlertid også at Nav har gamle, utdaterte datasystemer.
Datasystemene har problemer med å snakke sammen og fange opp de riktige opplysningene tidsnok - akkurat som Kleven opplevde.
- Vi har noen gammeldagse datasystemer, noe som betyr at saksbehandlingen tar tid og er tungrodd. Det dreier seg også om å få opplysningene fra bruker inn på en raskt nok måte. Hvis vi for eksempel fikk automatisk tilgang på endring i inntekt, vil vi kunne få færre feilutbetalingssaker, forteller Ellen Chr. Christiansen, fungerende arbeids- og velferdsdirektør i Nav.
Christiansen opplyser at Nav er i gang med å fornye datasystemene og at de etter planen blant annet vil få automatisk tilgang på inntektsopplysninger i 2015.
Hun forteller også at feilutbetalingene utgjør en liten del av pengene som Nav forvalter.
- Feilutbetalingene utgjør under en halv prosent av det totale beløpet som vi betaler ut. Vi er likevel klar over at det er snakk om store beløp, så vi jobber med å gjøre utbetalingene så riktige som mulig og feilutbetalingene så få som mulig, sier Christiansen.

Hentet fra: aftenposten.no

Norsk Kildevann AS

Ble kalt datidens åttende underverk i Europa

TELEMARK (Dagbladet): - Båtene går selv om strømmen forsvinner. Alle slusene styres manuelt. Det er et arbeidende museum.

I selvstrøket kapteinsskjorte styrer Roy Glemmestad MS «Victoria» med stø hånd oppover Telemarkskanalen. Her har han vært kaptein siden 1995.

- Det er sommerjobb og rekreasjon, sier Glemmestad, som jobber som elektriker resten av året.

- Det er fantastisk å ha en jobb der du får betalt for å bare ha med fornøyde passasjerer, sier han.

Hvilepuls

Dette er ikke turen for deg som vil fort fram. Sett deg heller ned og nyt naturen og kulturlandskapet sakte gli forbi, med en matbit og noe godt og leskende i hånda.

Da legger du kanskje også merke til de mange okergule husene langs strekningene som alle eies av kanalen.

Nede på dekk sitter Audun Storaas og kona Margit Ann Storaas fra Norheimsund med hver sin kaffekopp.

Ekteparet er på vei opp til Heddal stavkirke.

- Jeg synes det er fantastisk reise i nydelig natur. Det er en stor opplevelse, sier Audun Storaas.

Kona nikker samtykkende.

Hardt arbeid

Da Telemarkskanalen sto helt ferdig i 1892 ble den i Europa betegnet som et «åttende underverk».

500 mann hadde da jobbet i fem år med å sprenge seg vei gjennom fjellet for å få den siste strekningen ferdig, forteller daglig leder i Telemark reiser, Irene Siljan Vestby.

- Vrangfoss er det største sluseanlegget med sine fem sluser. Her heves båtene 23 meter opp, sier hun.

18 sluser

Til sammen løfter slusene båtene 72 meter over havet på den 105 kilometer lange strekningen.

Selve kanaldelen er på 2,2 mil, og består av den nedre delen Norsjø-Skien-kanalen som ble bygd mellom 1854 og 1861, og den øvre delen Bandak-Norsjø-kanalen som ble bygd mellom 1887 og 1892.

Her får du bli med gjennom i alt 18 sluser i åtte sluseanlegg: to sluser ved Hogga, én ved Kjelldal, én ved Lunde, fem ved Vrangfoss, to ved Eidsfoss, tre ved Ulefoss, tre ved Løveid og én ved Skien.

Du kan for øvrig bli med M/S «Victoria» fra egen stue, når NRK direktesender den 130 år gamle båtens 10 timer og 20 minutter lange reise opp Telemarkskanalen minutt for minutt, den 26. august.

Gamle planer

Allerede i 1805 uttalte statsøkonom Christen Pram ifølge Skienvassdraget.no, at det ville være en stor «bekvemmelighed» å kunne seile opp Klosterfossen og Skotfossen.

Men det er flere grunner til at kanalen til slutt ble bygd i Skiensvassdraget

Det skulle bli lettere å transportere varer og folk, bli enklere å drive tømmerfløting, og ikke minst bli mulig å regulere vassdraget for å hindre flom og for sørge for at sagene i skiene fikk nok vann.

Særlig amtmann Aall hadde tro på at det var mulig å bygge en kanal, og i desember 1850 kalte han inn til et møte som ble vendepunktet i kanalsaken.

Høsten 1854 begynte sprengnings- og murearbeidet ved Skien sluse.

Hav til fjell

Da driftbestyrer Axel Borchrevink ved Norsjø-Skien-kanalen ti år etter at åpningen fant ut at det ble billigere å bygge kanal i stedet for jernbane på resten av strekningen, fikk han sammen med kanaldirektør Sætren fart ideen om å bygge en kanal mellom Ulefoss og Strengen.

Saken ble fremmet for Stortinget i 1886, arbeidet satt i gang i 1887, og Bandak-Norsjøkanalen sto ferdig i 1892.

Med Telemarkskanalen kan du i dag ta deg vannveien fra havet til fjellet.

- Du kommer nesten til foten av Hardangervidda, sier Siljan Vestby.

Tre båter

- Sesongen er fra mai til slutten av september, men det går an å chartre båtene før det, sier daglig leder Skien-Dalen skipsselskap, Janne Lindgren.

Det er de tre båtene M/S «Victoria» og M/S «Henrik Ibsen» og M/S «Telemarken» som sakte går i rute opp og ned i det vakre Telemark-landskapet.

Når båtene glir inn i slusa står folk på land og følger spent med på hvordan den godt over 100 år gamle ingeniørkunsten fungerer:

- 60 prosent av de som besøker kanalen, gjør det langs land, sier Siljan Vestby.

Grågåsgjengen

Foran på dekk på M/S «Victoria» sitter en humørfylt gjeng med matchende T-skjorter med «Grågåsgjengen»-logo.

Egentlig en joggetrupp fra Tolvsrød i Tønsberg, men siden mannfolka syntes dem skravla så fælt har de blitt kalt grågåsgjengen i 40 år.

- Her er det kjempefint. Det er veldig spennende, sier Ingrid Hansen, en av grågjessene.

- Og det er fint og gå langs kanten og se båten komme opp i slusa, supplerer Kirsten Samuelsen.

- Dette er en tur som trygt anbefales av Grågåsgjengen, ler damene i flokk.

Hentet fra: dagbladet.no

Norsk Kildevann AS

«UFO-invasjon!» - Dette er toppen av agurknyheter

Avisa Sirdølen finner på UFO-besøk i bygda og putter inn bildemanipulerte aper i bilder for å få flere lesere. 

Noen steder skjer det mindre enn andre, og da er det greit å kunne ta seg friheten til å skape litt spenning i bygda.
Sirdal kommune har bare 1800 innbyggere, noe redaktør for lokalavisen Sirdølen mener at gir en stor utfordring med å få et godt besøkstall.
- I gjennomsnitt ligger det på mellom 2-3000 daglig, sier redaktør Oddvar Tjomlid til Nettavisen.
Men redaktøren har sine humoristiske metoder for å øke lesertallet i stille stunder. Blant annet har han manipulert bilder ved å putte inn objekter som ikke er der.
«Apekatt i Sirdal - trenger hjelp til å løse mysteriet»

«Me har tidlegare observert vaskebjørn i Sirdal. Og nå har ein forbipasserande også observert apekatt på vegen. Eller dreier det seg denne gongen om ein apestrek?» skriver redaktøren i Sirdølen. Foto: Fotomontasje Oddvar Tjomlid

«Apekatt i Sirdal? Treng hjelp til å oppklare mysteriet», skriver han blant annet under et bilde som tydelig er manipulert.

Her har han ikke redigert inn UFOer, men benyttet seg av at taklampene gjenspeilte seg i naturen utenfor vinduet. Foto: Oddvar Tjomlid

«Har det vore ein UFO-invasjon i Ådneram? Eller kan nokon av lesarane forklare kva dette er. Det einaste me kan seie, er at biletet ikkje er manipulert i eit bileteredigeringsprogram», skriver redaktøren, som jo sant er, til bildet over.
«Ensom BH av ukjent størrelse»

«BH-en, av ukjent merke og storleik, og har dingla på fenderen nokre dagar. Men den er neppe plassert der som eit tryggingstiltak for trafikken av folk frå Risa eller Statens vegvesen.» Foto: Oddvar Tjomlid

Andre agurknyheter levert av Sirdølen, er blant annet at en BH er funnet ved en bilvei og etterlyser sin eier, en sko som er forlatt midt på brua og er i faresonen for å bli overkjørt og nyheter om at det endelig har kommet en prompefri ketchup.

«I dag låg den aleine og forlatt, midt på Ousdalsbrua. Om ikkje eigaren melder seg fort, då er det stor sjanse for at den blir overkøyrd.» Foto: Oddvar Tjomlid

Øker lesertallet med flere tusen
Og tydeligvis funker lokkeagnet. Mens en vanlig artikkel med lokalt preget stoff har mellom 200-1200 lesere per artikkel, hadde blant annet artikkelen om ufoene 8.900 lesere
- Slike artikler inkluderer en langt større lesermasse. Artikkelen om skoen hadde drøye 4.000 visninger, apen 4.700 og til nå har 1.820 personer lest artikkelen om bh-en som savner eier, som ble publisert i dag.
- Lite arbeidskrevende å lage
Tjomlid forteller at slike type artikler blir lagt ut på nettsiden av flere grunner.
- De fører til at nye grupper oppdager nettavisen vår og de får besøkstallet på nettsiden opp, noe som har stor betydning for annonsørene, sier han og fortsetter:
- Som dere ser, er det lite tekst på disse artiklene, og de er dermed lite arbeidskrevende å lage. Frem til nyttår drev jeg alene også en papiravis med 15 årlige utgaver. Den gjorde jeg alene helt ferdig frem til trykking. Jeg måtte da i tillegg til å legge ut nettartikler, i gjennomsnitt produsere en ferdig avisside daglig. Da var tiden ofte knapp.
- Må prøve å begrense meg
Dette førte til at han ofte la ut noen "tullesaker" på nettet dersom det gikk litt lang tid siden det hadde vært en nyhet på nettsiden.
- Egentlig kunne jeg tenkt meg å lage flere slike tullesaker, men selv om slike artikler faller lett å skrive, prøver jeg å begrense dem, nettopp på grunn av seriøsiteten til nettavisen, avslutter Tjomlid.

Hentet fra: nettavisen.no
Norsk Kildevann AS

Ny rapport: 65 barn utsatt for menneskehandel i Norge i 2011

(VG) Fire litauiske ungdommer ble tvunget til å stjele for minst en halv million kroner. I juni ble to bakmenn felt for menneskehandel. 

Den ene jenta, som nå er 19 år, ble sendt til Norge uten penger til mat eller returbillett sommeren 2009. Hun ble utstyrt med foliepolstret veske og kjørt til butikker. Der forklarte de to domfelte mennene henne hva hun skulle stjele. Tyvegodset ble overlatt til dem, ifølge Gulating lagmannsrett.

Til sammen stjal de fire barna i alderen 15 til 17 år for over en halv million kroner i flere norske byer. De to bakmennene er nå dømt til henholdsvis 4,5 år og 5 års fengsel i tillegg til ett erstatningskrav. Dommen er ikke rettskraftig.

Jenta er et av mange barn som utsettes for tvangsarbeid og menneskehandel i Norge.

Utnyttes

I 2011 anslås det å ha vært 65 barn som ble utsatt for menneskehandel i Norge.

Tallene er hentet fra Koordineringsenhet for ofre for menneskehandel (KOM) i Politidirektoratet sin ferske årsrapport.

KOM har beregnet at 32 jenter og 33 gutter antas å ha blitt utnyttet til blant annet prostitusjon, tigging, vinnings- og narkotikakriminalitet i Norge i 2011.

Etter innføringen av menneskehandelsforbudet i 2003 er det per juni i år avsagt 25 fellende dommer i disse sakene.

Mørketall

Totalt 26 nasjonaliteter er representert blant de 65 mindreårige som er identifisert som mulige ofre for menneskehandel. Syv av barna er fra Romania, seks av barna er fra Somalia.

Majoriteten av barna er mellom 16 og 17 år, men barn ned i 13-årsalderen mistenkes for å bli utnyttet.

- Tallene vi bruker er hentet fra myndigheter og organisasjoner. Det er vanskelig å si hvor representative tallene er, men det er gode grunner til å anta at det er mørketall, sier seniorrådgiver i KOM, Tove Eriksen til VG.

Hittil i år er det fem anmeldelser mot utnytting av mindreårige i prostitusjon og fire anmeldelser rettet mot utnytting av mindreårige i tvangsarbeid.

I 2011 gjaldt ni anmeldelser mindreårige utnyttet i prostitusjon og seks anmeldelser gjaldt mindreårige utnyttet til tvangsarbeid.

Eriksen oppfordrer alle som har mistanke om at et barn blir utnyttet om å kontakte lokalt barnevern eller politi.

Bekymringsfullt

- Det er bekymringsfullt at barn antas å bli utnyttet i Norge, sier seniorrådgiveren.

Anette Brunovskis, forsker på menneskehandel i Fafo, presiserer at identifikasjonsarbeidet er komplisert.

- Et problem for dette feltet generelt er at det er vanskelig å komme i kontakt med alle. Derfor er det også krevende å si om mørketallene er store eller små, sier Brunovskis.

Hentet fra: vg.no
Norsk Kildevann AS

Typisk norsk å reagere med kjærlighet når katastrofer rammer?

Mannen som står ved siden av meg denne sommerdagen gråter stille. Holder armen tett om ungdommen han står sammen med. Vi ser ned i avgrunnen. Suges mot bunnen vi ikke ser, i de enorme vannfallene og bassengene som nå utgjør 9/11 Memorial, der World Trade Center sto fram til den fatale septemberdagen for snart 11 år siden.

«Most of us remember where we were when we learned of the attacks». Jeg leser i «9/11: Ten Years Later», en spesialutgave av tidsskriftet American Psychologist. Leser om igjen denne setningen, og tenker tilbake på juli i fjor. Vi husker hvor vi var da vi hørte om angrepene 22.juli. Jeg husker parkeringsplassen der jeg fikk tekstmeldingen som fremdeles ligger lagret på mobilen: «bombeeksplosjon i Oslo sentrum v regjeringskvartalet - mange skadet». Sommerhuset der vi var da twittermeldingene fra Utøya skar seg inn i bevisstheten. Vantroen, faktajakten. Fortvilelsen og sorgen da de grusomme realitetene kom for dagen. Nå har ett år gått. Bare ett år. Eller et helt år.

Når jeg leser i det amerikanske tidsskriftet, om de menneskelige og sosiale reaksjonene på 9/11, merker jeg meg de mange likhetene med reaksjonene i landet vårt det siste året. Selv om, som tidsskriftet nøkternt fastslår, «å oppleve tragedier ikke er uvanlig for mennesker», var disse menneskeskapte katastrofene så omfattende at de frarøvet trygghet og hverdag fra langt flere enn de som var direkte berørt. Angrepene 11.september og 22.juli var rettet mot politiske sentrum. De gjorde større skade enn å drepe sivile og ødelegge bygninger.

Følelsen av usårbarhet ble rokket for hele samfunn, samtidig. I USA var mange reaksjoner negative: Diskriminering, politisk intoleranse, hevnlyst og hatkriminalitet mot muslimer som ble assosiert - oftest grunnløst- med terroristene. At reaksjonene i Norge etter 22.juli ikke har vært preget av dette, kommer ikke bare av at samfunnene er forskjellige. Det er en direkte følge av at flertallet i samfunnet vårt ikke like enkelt kunne stemple terroristen som fremmed. Vi har måttet ta inn over oss og forsøke å håndtere at ondskapen og den politiske ekstremismen kom innenfra, ikke som et angrep utenfra.

Å seile på rosehavet og tro at det er typisk norsk med positive reaksjoner når terror rammer oss, er likevel et selvbedrag. Mange har med rette spurt hvordan reaksjonene ville ha vært om angrepene 22.juli hadde vært utført av andre enn en blond nordmann. Innvandrerhets i timene mellom angrepene og pågripelsen gir en pekepinn.

Det siste året er Bushs splittende «enten er du med oss eller mot oss» ofte satt opp mot Stoltenbergs samlende «mer demokrati, mer åpenhet», som selve beviset på hvor forskjellig amerikanere og nordmenn reagerte på terroren (sist av Aftenpostens Pål Vegard Hagesæter onsdag denne uka). Stemmer dette? Tenker vi på utenrikspolitiske konsekvenser og sikkerhetsindustri er svaret ja. Men sammenlikningen skurrer. Forskjellene er for store mellom nasjonene, og gjerningsmennene. Og hvordan mennesker og samfunn reagerer på terror og katastrofer, styres selvfølgelig også av annet enn statslederes ukloke eller kloke ord.

«Det beste... det beste og mest skremmende, var at alle på gata snakket med hverandre. Passet på at alle hadde et sted å gå», leser jeg i American Psychologist, om en newyorkers opplevelse av tiden etter 11.september. Positive og sosiale reaksjoner, slike vi har opplevd Norge rundt etter 22.juli, skjedde også i USA umiddelbart etter terrorangrepene - i og utenfor de direkte rammede byene: Folk søkte sammen, ikke bare med familie og venner, men også i nærmiljø og i lokalsamfunn. Flere engasjerte seg i frivillig arbeid. Slik politiske partier og frivillige organisasjoner som Norsk Folkehjelp og Røde Kors det siste året har rapportert om medlemstilstrømning, opplevde også amerikanske organisasjoner medlemsvekst og rekordhøye donasjoner i året etter 9/11.

I Norge er vi fremdeles tett på tragedien. Tingretten har ennå ikke avsagt sin dom over gjerningsmannen. 22.juli-kommisjonens rapport kommer først 13.august. Det gjenstår mange års krevende arbeid, først og fremst for de etterlatte og berørte, men også for mange andre mennesker og yrkesgrupper, før det er vi som kan si noe sikrere om konsekvensene av at terror rammet også i Norge. At vi dette første året har styrket hverandre med forsikringer om at vi har taklet katastrofen bedre enn andre ville gjort, er dypt menneskelig. Men ikke nødvendigvis sant. Samholdet og engasjementet - for eksempel etter 9/11 blant innbyggerne i et storbyområde som New York, med over tre ganger Norges befolkning- er ikke ulikt vårt.

«Reflecting Absence» (å reflektere fravær) kalles minnesmerket på Manhattans Ground Zero. Tre måneder etter åpningen i september i fjor hadde én million besøkt minnestedet. Så mye sorg og smerte, så mange spørsmål. Så mange minner.

Denne helga er det vi som minnes de 77 ungdommene, mennene og kvinnene som ikke skulle blitt frarøvet livet en julidag i regjeringskvartalet og på Utøya. Vi kommer så nær hverandre som vi våger, holder armene tett om hverandre.

Hentet fra: dagbladet.no
Norsk Kildevann AS

Nå er de størst!

Hver tredje velger vil ha Erna Solbergs Høyre.
I en ny meningsmåling gjort av Sentio for Dagens Næringsliv har Høyre gått forbi Arbeiderpartiet som landets største parti.
Høyre går fram 2,4 prosentpoeng fra juni, og ender på en av de beste målingene noensinne, 32,5 prosent.
- Vi har vist at vi har bedre ideer og nye løsninger – og folk er på en måte lei av regjeringens løsninger. Folk ønsker et regjeringsskifte, sier Erna Solberg til Dagens Næringsliv.
Arbeiderpartiet går tilbake med 3,0 prosentpoeng til 29,2 prosent.
Frp holder seg på stedet hvil, med 17,5 prosent i forhold til juni.
Høyres velgere er også de mest lojale, 90 prosent av dem som stemte Høyre i 2009, ville ha stemt Høyre om det var valg i morgen.
Fra før er Erna Solberg målt til å være Norges desidert mest populære politiker, ifølge en undersøkelse Ipsos MMI gjorde for Dagbladet i juni.
Hele 79 prosent av de spurte mente Erna Solberg gjør en god jobb. Bare 62 prosent sier det samme om Arbeiderparti-leder og statsminister Jens Stoltenberg.

Hentet fra: nettavisen.no

Norsk Kildevann AS